.

Etter safari i fem dager fløy vi til Maputo i Mozambique. Her har jeg vært tre ganger og var ivrig etter å vise to av mine beste venner hva jeg hittil i livet mener er et lite paradis på jord. Tofo var endelig destinasjon og vi tilbrakte en halv natt i Maputo før vi tok morgenbussen hele syv timer til Tofo i Inhambane. Å ta den lokale bussen er det litt villere Afrika i den forstand at du får oppleve markedsstress, selgere som slår på vinduet ditt for at du skal åpne når bussen slipper av og på andre mennesker, høy musikk fra sprengte høyttalere hele veien, folk som roper i stedet for å snakke sammen og barn som skriker. Og ikke minst fattigdommen som suser forbi utenfor vinduet.

I Tofo nyter vi livet. Det er en veldig liten fiskelandsby med mange tilfløttere som jobber med dykking, surfing, har lodger eller hoteller. Det er endel utenlandske lærere som jobber i landsbyen, noen jobber over nettet så de kan leve det enkle liv her nede. Nesten alle tilfløtterne vi møter startet her på ferie, men har blitt fordi man har vanskeligheter med å reise. De lokale jobber ofte med fisking eller på markedet hvor de selger det de selv dyrker. 

Her var det godt å komme tilbake, det føles litt som hjemme siden jeg har kjente her som tar oss godt i mot og får oss til å føle oss velkomne. Dagene er gode, det er det late, veldig enkle liv her. Det er inget supermarked, ingen isbiter på en times radius, ingen minibank, ingen restauranter med toalett, ingen god ost eller utvalg av kjøttpålegg. Bare palmetrær, fine mennesker, lange strender, enkelt marked, et knippe bitte små restauranter, masse fersk sjømat, kjeftende frukt- og grønsaksselgere, mange beach boys som har spesielt god pris for akkurat meg og en haug med løshunder som elsker deg om du gir de bare litt kjærlighet. Det er fast filmkveld hver onsdag og dans hver fredag, det er de eneste rutinene i et ellers svært bedagelig og bekymringsfritt liv. Jeg dykker med så mange fine fisk og har endelig fått svømme med hvalhai, den største fisken i verden. Den kan bli opptil 20 meter lang, men den jeg svømte med var rundt fem meter. Det er en sjelden fisk, men den trives godt utenfor Tofo og kan sees her hele året. Den lever av plankton og siler dem gjennom hornstråler i gjellebuene sine. De kan lite om hvalhai, aner ikke hvor den blir av, den er den fisken som svømmer dypest og utallige forskningsforsøk gir lite svar da den går så dypt at sensor og GPS ikke virker.