De to siste dagene har vært overskya og gode. Det er fremdeles varmt og dykkerforholdene har vært perfekte. Jeg har derfor svømt med skildpadder, mange haier og småfisk. I går dykket jeg ned til 30 m og over meg svømte en stor stim med fisk. Det er så vakkert at jeg blir litt rørt og smiler så mye at det lekker vann inn i maska. Må ta meg sammen og forsøke å ikke smile, men det er vanskelig da jeg synes dykkingen her er magisk. Hvalhaiene som Tofo er kjent for har ikke vist seg for meg enda, men jeg håper de viser seg når jeg kommer tilbake i november. Jeg reiser nemlig nordover mot Malawi i morgen. Jeg og Alexandra som jeg ble kjent med her på Mozambeat reiser til festivalen Lake of Stars. Festivalen starter fredag i Mangochi sør i Malawi. Det vil ta oss cirka to dager å komme dit, og vi starter derfor i morgen tidlig. Først buss til Inhambane, deretter båt til Maxixe, buss til Vilankolus, buss til Tete hvor vi overnatter en natt. Derfra er vi litt usikre på hvordan vi skal komme oss videre, men vi er garantert ikke de første som reiser denne veien. Det blir hektisk, men jeg gleder meg! 

Denne lille hunden er fast inventar nesten overalt hvor jeg legger meg ned. Han sniker seg under solseng og står ved bena mine ved markedet. Løper mot meg på stranda når jeg kommer og piper når jeg går. Jeg sniker kjeks og vann til ham, så det er kanskje ikke så rart vi er gode venner.

Etter skolen selger de fleste gutter hjemmelaga armbånd til turister. Det er skole til rundt klokka tolv hver dag bortsett fra søndager. Om søndagene samles mange mennesker på stranda og rundt markedet. Tilreisende fra Inhambane kommer også for å kose seg på stranda. 

Brankos er en liten restaurant ved markedet som serverer pizza og hot rocks, iskrem og deilige desserter. Hot rocks er akkurat det navnet sier, en stor, varm stein som du kan grille kjøtt eller reker på. Her har jeg spist mange ganger. Maten er deilig og eieren Brankos forteller historier og gjør stemningen god.

I går reiste vi en liten gjeng til Barra beach, som er ca 15min med bil utenfor Tofo, for å kjøp grillmat. Det er alltid pruting involvert når man kjøper noe her, noe jeg syns er ganske slitsomt og jeg blir ikke noe bedre. Forsøker å se det som en sport, men jeg tviler alltid og synes det er ubehagelig. Vi brukte en time på å kjøpe reker og fisk til syv personer og prutingen bestod av roping og skriking, latter og ekstremt mange fornærmede uttrykk da vi alle var uenige. 

Vi kjøpte i tillegg lokal rom, Tipo Tinto. 

De siste dagene har jeg tilbrakt på solsengene på bildet under. Det er så deilig her at jeg ikke kan beskrive det. I går hadde jeg to dypvannsdykk hvor vi så skilpadder, veldig mange humpback whales (tror det er Knølhval på norsk), en liten white tip reaf shark og millioner av småfisk med fantastiske farger. Vi dykket ned til et rev hvor det var tre såkalte cleaning stations hvor større fisker, haier, hvaler og mantas kommer for å bli renset av mindre fisk. Dykkingen her er helt fantastisk, bra sikt i vannet og gode instruktører. For de som vil se litt mer kan dere sjekke ut Sea Candy Media på facebook, der ligger det video av dykkingen her :)

På mandag feiret Mozambique og innbyggerne i Tofo at det er 40 år siden en avtale om uavhengighet fra Portugal ble signert av Frelimo og Portugisisk regjering i Lusaka i Zambia 7 september 1974. Her var det stappfullt ved markedet og det ble for voldsomt for en del av oss turistene så vi søkte ly ved stranda. Om du er interessert i litt historie kan du lese videre. Etter fredsavtalen har en borgerkrig mellom Frelimo og opprørsbevegelsen Renamo herjet vilt og drept over 1 million mennesker. I 1992 ble det signert en fredsavtale og Mosambik har beveget seg svært raskt økonomisk siden dette, og de siste 20 årene har landet hatt en av de høyeste vekstratene i verden og opplevd en utrolig samfunnsutvikling. På det politiske plan er dessverre lite forandret, før nå. Den tidligere frigjøringsbevegelsen Frelimo har sittet med ubrutt regjeringsmakt siden uavhengigheten i 1975 og opposisjonspartiet, den tidligere opprørsbevegelsen Renamo, er splittet og plaget av indre uro. Men uroligheter mellom de to gruppene kom forhåpentligvis til en ende nå på fredag da de to lederne, president Armando Guebuza (Frelimo) og lederen i Renamo, Afonso Dhlakama, signerte en fredsavtale. Avtalen åpner for dialog og skal være med på å styrke demokratiet. Det holdes valg i oktober og det er ønske om et mer åpent og rettferdig valg, for ikke å snakke om fredfullt. Mange kaller det et historisk steg fremover.  Det går ekstremt mange rykter om både Presidenten og opposisjonspartiets leder, og de fleste jeg snakker med har en smuglerhistorie eller tvilsom situasjon å fortelle om. Mozambique ble i 2011 kåret til det mest korrupte landet i Afrika, og mange av historiene er derfor ikke overraskende. La oss krysse fingrene og håper at denne avtalen bringer en lysere og mer demokratisk framtid for hele befolkningen. 

Jeg er i Mozambique. Drikker Savanna og går barbeint. Håret mitt har saltvannsbølger og jeg er allerede bittelitt solbrent på nesa. Kneet mitt har et lite skrubbsår da sekken min var så innmari tung og fikk meg til å falle over. Bor i Tofo ved Inhambane sør i Mozambique. Jeg var her første gang i mai og det kunne ikke vært deiligere så jeg måtte tilbake. Det er en liten fiskelandsby med lange,
hvite strender hvor de fleste kommer for å dykke, surfe eller slappe av. Jeg har kun gjort det siste hittil, helt fantastisk. Jeg overnatter på Mozambeat, et funky sted med få hytter. Vi er til sammen kanskje 10 stykker som bor her, men stedet blir fyllt opp av lokale og turister fra andre steder om kveldene. Jeg vil aldri dra herifra. Ikke på en stund i alle fall.