Tilbake til virkeligheten?

Jeg er hjemme. Og har vært i `det virkelige livet` i fire dager. Jeg kom nemlig hjem som planlagt for tre uker siden, men reiste fort tilbake til Egypt for å slikke enda litt mer sol, denne gangen sammen med mamma og bror. Etter enda en uke i det fjerne utland kom jeg hjem, jobbet fire dager i barnehagen og svarte på en haug med spørsmål fra veldig nysgjerrige barnehagebarn.
- Du er Cecilie? spurte en av guttene den andre dagen.
- Ja, det ser du vel, svarte jeg.
- Ja, men du har jo ikke forandret deg noe jo, sa han og så med store granskende øyne opp på meg. Jeg måtte le.
- Du har jo vært lenge i Afrika, sa han etter en liten stund og rynket litt på nesen. Jeg pekte på hjertet og hodet mens jeg sa at forandringen er inni meg, ikke på utsiden. Han klemte meg igjen og sa at han syns jeg hadde vært lenge borte.
Joda, det er jo godt å komme hjem til virkeligheten også da.

Etter en liten uke i barnehagen fikk jeg besøk av Florence fra California. Jeg traff henne i januar i Sør-Afrika og vi reiste sammen i tre uker gjennom Namibia og Botswana, før vi skilte lag i Zambia. Det var så godt å se henne igjen, og jeg liker at det blir virkelighet av at man sier at man sikkert sees igjen en dag. Det er nok en av de tingene jeg har likt best ved å reise, man får møte så mange herlige mennesker, som man savner innimellom. Og da føles det ekstra godt å se dem igjen, for man har delt noe spesielt som kanskje de hjemme ikke skjønner like godt som dem man delte reisen med. Så var hun er da, i hele tre dager. Hun valgte en perfekt tid å komme på, deilige 17. mai og den herlige våren i Telemark. Etter noen dager reiste hun hjem og jeg har nå jobbet fire dager i barnehagen igjen, og det er godt å komme igang med virkeligheten igjen, men jeg gleder meg til den dagen jeg reiser tilbake inn i et eventyr, som jeg håper blir min virkelighet en dag.

Jeg reiste til Afrika av mange grunner. Og jeg gjorde det aleine fordi jeg var nødt. Jeg måtte utforske, vokse, feile og lære. Jeg måtte se, opptage og oppleve verden. Har jeg blitt lettere til sinns? Jeg har i alle fall fått svar på en del som jeg lurte på. Og jeg har lagt en plan. En god plan. En plan om å bli sykepleier. Og det skal jeg klare på tre år, for verden venter. Og jeg gleder meg til å hoppe ut i verden igjen. Og mens jeg studerer, skal jeg opptage den verdenen som er rett her, under nesa mi. Hverdagen, uansett hvor jeg er.
Ah, som livet er herlig!

GOD HELG!(",)