`Hva er det med den afrikanske savanne som fører tanken hen til sjelevandring? Hva er det som gjør at man ved synet av et fremmed landskap, ukjente dyr og eksotiske mennesker føler seg så fordømt hjemme? Jeg går ut før daggry i selskap med fire masaier. Ennå har ikke akasie-trærne begynt å kaste sine skygger på den regnvåte sletten, ennå er det for tidlig å sette kursen mot den kamelformede kollen der vi i går så løveflokken. Masaienes oppgave er veiviserens. Og beskytterens. Bekjentskapet med løvene bør ikke bli altfor nært, og derfor er mine følgesvenner vel utstyrt. Ikke minst fra naturens side: Mennene i denne gamle kriger- og nomadestammen er høyreiste og slanke, men samtidig muskuløse. Deres stolte holdning er krigerens. For selv om masaiene nå i mange generasjoner har levd av kvegdrift, må nettopp den som passer buskapen på det afrikanske sletteland, kunne hamle opp med sultne villdyr uten skytevåpen. Mine fire voktere bærer alle spyd, ikke skytevåpen. Og de er ikke redde.`
`Den afrikanske farm` Karen Blixen
Borte fantastisk, hjemme rart. Å komme hjem var feil, tomt og rart. Veldig godt å se familie og venner igjen, men som Karen Blixen skriver. Hva er det som gjør at man ved synet av et fremmed landskap, ukjente dyr og eksotiske mennesker føler seg så fordømt hjemme? Jeg lengter tilbake allerede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar