.

Etter fire dager ned regn kom endelig sola og tørket bort hjemlengselen og ga meg nye, herlige venner.
Dette skjedde: Etter en noe heftig natt sjekket jeg ut av Jollyboys. Jeg delte rom med tre kinesere, en mann fra Australia og tre svenske jenter. Rundt midnatt braste de svenske jentene inn gjennom døra. De var overstadig berusa og jeg gryntet av tanken på at det tross alt var fredag og halvparten av gjestene var på druen, så jeg kunne ikke akkurat klage. De snakket om alle de 'innmari snygga pojkarna' som skulle bade i bassenget med dem og jeg måtte le. Etter omkledning til badedrakt løp de fnisende ut av døra igjen og det ble stille.
Jeg sovnet fort og våknet ikke før døra åpnet seg med et ekstremt brak rundt halv fem. Inn seilte to personer med den ene svenske jenta mellom seg.
- Å, guri malla, hva skjer nå?, tenkte jeg lettere irritert. Jeg kom fort på bedre tanker for den svenske jenta så virkelig dårlig ut (heretter nr1). Jeg stod opp og oppdaget at de to andre svenske jentene lå og snorket i hver sin seng. Nr 1 ropte 'Sofie! Sofie! Jeg tror jeg har malaria altså!' og jeg rakte henne vannflaska mi og ba henne drikke. Hun var så ute at hun ikke kunne holde flaska og øynene hennes himla bakover og knærne hennes svikta. Den ene som holdt henne oppe sa at han trodde kanskje hun var syk og jeg svarte at det trodde jeg også. De to andre svenske jentene våknet, men ble i sengene og snudde seg rundt mot veggen for å sove videre- til min store forskrekkelse. Kunne de ikke se at vennina deres var skikkelig dårlig? Hu var gjennomsvett og kritthvit i fjeset og to voksne mennesker måtte holde henne oppe. Jeg ba henne igjen om å drikke litt vann og så tok jeg det våte håret hennes vekk fra ansiktet. Hun var kokende varm. Jeg begynte å tenke at det kanskje kunne være malaria, men at å anta at det var malaria ville være dumt hvis hu egentlig bare var superfull. Hu begynte å mumle noe, men en blanding av min ekstreme trøtthet, hennes svimlende oppførsel og det faktum at jeg ikke er supergod i svensk gjorde at jeg ikke forstod. Den ene som holdt henne oppe begynte å bli utålmodig og spurte hvilken seng som var hennes. Jeg pekte og han nærmest slang henne ned på senga og de gikk mot døra mens de spurte om det var greit at de gikk. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre så jeg svarte ikke. De gikk og nr 1 kikket opp på meg med store øyne og sa at hu frøys. Jeg prøvde å forklare at hu kanskje burde skifte til noen tørre klær og legge seg til å sove, men hu forstod ikke og satt og gynget på sengekanten. Jeg ba en liten bønn om at hun ikke hadde malaria og på det lille sekundet da jeg satt håret mitt i en hestehale drakk nr1 opp vannet og sa at hu følte seg bedre.
- Det er bra, svarte jeg og spurte om hu hadde vondt noe sted eller om det var noe jeg kunne gjøre. Hun så ut som et spøkelse og smilte til meg og sa takk på engelsk før hun la seg ned i senga. Den australske mannen spurte plutselig irritert om vi ikke kunne gå og snakke på utsida. Jeg så forvirret på ham, men det satte fart på nr1. Hu reiste seg brått opp av senga igjen og spurte med gråtkvalt stemme om han ikke kunne se at hu var dårlig. Han holdt kjeft, men nr1 hadde reist seg for brått og knelte på gulvet mens hun støttet seg på senga. 'Dette er inte bra' sa hun med tårer i øynene og jeg støttet henne opp i senga igjen og sa at det kom til å gå bra bare hu fikk litt søvn. Tilbake under soveposen min hadde jeg vanskeligheter med å sove og da sola stod opp ca en time etter dramaet var ferdig begynte lydene fra doen å trenge inn i rommet. Brekningslyder fra doene- da foretrekker jeg heller hanegal takk! Så jeg stod opp, sjekket ut og tuslet med den store sekken min ned til Livingstone Backpackers i håp om et annet lydbilde enn 'dagen derpå'.
Og det fikk jeg! Herremin, hvorfor gikk jeg ikke bare dit med en gang? Den første som møtte meg var Loron, en 21år gammel gutt fra Belgia. Han spurte om jeg ville spille en runde biljard og siden jeg ikke hadde stort annet å gjøre ble det noen runder med biljard- og jeg spiller faktisk ikke så værst! Litt utpå dagen kom Oliver fra Tyskland og spilte sammen med oss. Sola kom fram og vi badet i bassenget. Så kom Do fra Korea og vi spilte mer biljard. De tre guttene har hengt sammen på Livingstone Backpackers i fem dager og er de eneste gjestene der.
Pluss meg nå da. Vi er på en måte tre konger og en dronning i vårt eget lille paradis uten brekningslyder og fulle svensker.

http://www.livingstonebackpackers.com/