Okavango Delta

Etter en dag i Kalahariorkenen reiste jeg videre til Maun. Maun er inngangen til Okavango deltaen som jeg skulle campe i i to dager. I Maun kjopte jeg meg en flytur over deltaen for aa virkelig forstaa hva jeg skulle padle inn i dagen etter. Piloten var ung og kjorte ekstremt villt saa vi fikk se alle dyrene han pekte paa. For to av de andre som var med paa turen ble det for mye og de var gronne i ansiktet da vi landet. Heldigvis hadde jeg en hand aa holde i saa det gikk overraskende greit selv om jeg ved tre anledninger skreik til piloten at det ikke var nodvendig aa fly naermere denne gangen.

Aa campe i okavango deltaen var veldig interessant og jeg ofret ikke en tanke til det faktum at det ikke kom til aa bli noen dusj eller do, for jeg var der. Aa begrave sitt eget avfall med en liten spade fikk meg til aa vokse en centimeter eller to. Det kan ikke forklares. Det er i alle fall ikke som aa gjore fra seg i skogen i Norge, for tre meter unna kan det ikke luske en elefant. Det kunne det nemlig her og vi fikk streng beskjed om aa ikke gaa paa do etter morkets frambudd og vi maatte alltid si ifra naar vi gikk 'paa privaten'. Interessant er det beste ordet jeg kan finne for aa forklare disse to dagene i deltaen, interessant og laererikt.

Det regnte store deler av oppholdet og mokoroen jeg og min teltkamerat hadde lakk og alt ble veldig vaatt. Heldigvis blir det veldig varmt saa fort regnet gir seg og vi fikk torket alt utstyr for kvelden og regnet kom igjen. Padlerne vaare, som padlet oss inn i deltaen, var ekstremt utadvente og sang paa en sang om Cecilie fra Botswana store deler av den forste dagen. En mokoro er forresten en utskjaert kano som det er plass til to mennesker i, pluss en som staar bakerst med en lang pinne som han skyver mokoroen framover med. Det var kjempegoy og jeg folte meg som Pochahontas innimellom sivet. Jeg tok kun to bilder der, for det regnte saa masse og jeg tenkte rett og slett ikke paa aa ta bilder.