Gud, som jeg elsker Afrika!

For en helg!
Fredag: Youth Day i Zambia. Som den flinke jenta jeg er marsjerte jeg i tog sammen med Response Network og en av kvinnegruppene deres, Kubala girls. (Oversatt fra tonga betyr det lesende jenter) Jeg var den eneste lysebrune i toget, men bortsett fra noen brede smil og unger som lop bort og tok paa haaret mitt saa var det en fryd aa faa vaere med. Alle danset og sang og det var straalende solskinn. Jeg danset og klappet med saa godt jeg kunne, til de unge jentene jeg marsjerte med sin store glede. De lo og spokte og laerte meg sangene og vi hadde det saa goy, selv om jeg svettet bort naermere tre kilo! Det var da jeg skulle kjope vann det ble litt ubehagelig aa vaere lysebrun. Jeg fikk beskjed av en av jentene jeg marsjerte med at det kostet 500kwacha for en flaske. Jeg hadde 2000kwacha og ville kjope fire flasker. Men borte ved vannboden fikk jeg streng beskjed om at det kostet 2000kwacha for en flaske. Jeg svarte lattermildt at det var tull og forklarte rolig at jeg visste at det kostet 500kwacha for èn og at jeg gjerne ville ha fire. Den unge jenta, hu kan ikke ha vaert mer enn ti aar, kikket opp paa meg og sa t-y-d-e-l-i-g: for deg, 2000kwacha for èn. Jeg snudde om paa haelen og gikk, uten vann og med en veldig rar folelse i magen. Den kvelden spiste jeg middag paa en restaurant kalt VJs og der traff jeg Chris som tilbydde seg aa vise meg Marumba marked som ligger litt utenfor byen. Jeg takket ja og vi avtalte aa motes lordag klokka to. Kvelden ble tilbrakt ved bassenget i solnedgangen og jeg begynner aa bli veldig fornoyd med brunfargen og den stadig lysere manken.

Lordag: Paa stedet jeg bor paa naa ligger det et hus inne paa samme omraade som tilhorer African Impact. African Impact er en organisasjon det koster sykt mye penger aa jobbe "frivillig" for og det bor ca 20 mennesker i dette huset naa. De har ikke vaert saerlig hyggelige, men de holder seg stort sett for seg selv saa det har ikke vaert noen problemer. Men paa lordag dukket en mann ved navn Desert opp. Han fikser bilene for Response Network og jeg har truffet han paa kontoret tidligere. Han er opprinnelig fra England, men har bodd her i Livingstone saa lenge han kan huske. Han har mye aa fortelle og det sykeste han har fortalt er at han for mange aar siden krasjet med en elefant. Elefanten dode paa stedet. Bilen ble totalvrak. Men Des, han gikk fra ulykken uten storre skader enn sjokk. Han fikser ogsaa bilene for African Impact og han er god venn av lederne der. Rundt ett kom han og en gjeng bort til med ved bassengkanten og spurte om jeg ville vaere med paa en braai (grilling paa afrikaans) ute ved et naturlig badebasseng med utsikt over vic falls. Jeg folte meg fristet og spurte om de kunne vente til jeg hadde sagt fra til Chris om at jeg ikke kunne bli med til markedet alikevel. Saa da gikk jeg bort til VJs for jeg visste Chris var paa jobb. Jeg forklarte dobbelbookingen og vi avtalte nytt forsok sondag klokka ti. Des(35aar), Jay(26aar), Jess(20aar), Laura(18aar), Nick(26aar), Katie(19aar), hundene Baileys(aner ikke) og Sesco(9mnd) og jeg(21aar) gikk deretter til Shoprite og kjopte grillmat og godt drikke. Jeg gledet meg og var glad for at jeg skulle tilbringe ettermiddagen i vann i stedet for paa et svett marked. Vi ankom stedet som ligger rett ved vic falls etter en humpete kjoretur paa lasteplanet og klatret ned langs elva og ut mot dette naturlige bassenget. Det var saa vakkert! Ingen mennesker, helt klart vann, beroligende lyder fra bekken og da vi gikk mot kanten ble vi mott av en utrolig utsikt. (det overste bildet) Vi grillet og badet i fire lange timer og jeg begynte aa bli litt engstelig for kjoreturen hjem. Guttene drakk opp to og en halv flaske med sprit og vi fire jentene tok det rolig- vi skulle tross alt klatre opp igjen etterpaa. Jeg spurte Des, taktiskt, om jeg kunne provekjore bilen tilbake til byen. Jeg forklarte at jeg aldri hadde kjort bil med girspaken og rattet paa feil side for, og lurte paa hvordan det foltes aa kjore paa feil side av veien. Des syntes det var en god idè aa la meg prove og Laura klappet meg paa ryggen og hvisket takk. Jeg var lettet og glad paa det vakreste stedet jeg noengang har vaert paa. Jeg spiste mer kjott og matet hundene med restene da guttene begynte paa en hoppekonkurranse fra fjellsiden. Hadde det vaert mine gode venner hadde jeg provd aa foreslaa en mindre farlig lek, siden det tok dem fem forsok aa komme opp til det store 'bassenget' og siden de tross alt maatte klatre langs en fjellvegg for saa aa hoppe laaaangt ut for aa ikke treffe steinene paa grunna. Jay ga opp etter forste klatreforsok og jeg har aldri mott noen som klager saa mye for. Det virket som han ble mer og mer redd for hver drink og han skvatt til annenhvert sekund i vannet fordi 'noe kloyp meg!' eller 'disse steinene er skarpe!'. Nick hoppet flere ganger og plasket rundt i vannet som en lykkelig unge.
Da Des skulle prove fikk han alles oppmerksomhet for han kjempet hardt med aa holde seg fast i klatreveggen. Jeg syntes det hele var god underholdning og tenkte ikke paa hvor farlig det kunne vaere lenger. For han falt bakover. Han landet paa grunna og svomte fort bort til land hvor han undersokte kroppen for skader. Jentene begynte aa bli lei og spurte om vi ikke kunne reise tilbake snart. Stemningen ble brutt av Jay som naermest hylte da han saa foten til Des- full av blod! Jeg tenkte at han overdreiv og svomte ikke bort for aa se. Jay og Des begynte aa dra seg oppover vekk fra bassenget og Nick ropte etter dem og lurte paa hva de dreiv med. Jay svarte, graatkvalt- jeg tuller ikke, at han maatte faa Des til sykehuset for han hadde et stort hull i foten. Panikken spredte seg hos alle og vi pakket sammen i en fart og Jess kastet bilnokklene til Jay. Jeg ytret min mening om at det var en daarlig idè aa la han kjore fordi han var saa full, uten respons. Vi klatrer oppover mot bilen igjen og det begynte aa bli morkt. Paa toppen av det hele husket ikke Des og Jay (de eneste som hadde vaert der for) hvor bilen var saa vi vandret rundt i skumringen uten helt aa vite hvilken vei vi skulle gaa. Laura var tydelig nervos og sa gjentatte ganger at dette var et mareritt. Jeg skal ikke skryte av at jeg var saa hoy i hatten selv, det virket tross alt som om vi hadde gaatt oss vill i skogen i Afrika- det er tross alt ville dyr der. Jeg banet meg vei mot Des, som blodde noe voldsomt, og bandt bikinien min rundt leggen hans for aa prove aa stoppe blodningen litt. Han mumlet at det ikke var nodvendig, men jeg insisterte og det virket som han fikk ny energi og husket hvilken retning bilen var i. For andre gang i Afrika takket jeg hoyere makter og vi begynte aa klatre opp til bilen. Det var naa blitt bekmorkt og jeg kom paa at det var jeg som skulle kjore og ropte til Jay at vi kun ventet paa ham og bilnoklene. Han blei supersur, sjanglet ut i elva og kastet grillen avgaarde. Jeg tok hintet og gikk i forveien opp til de andre som var kommet til bilen. Vi vasket hullet til Des mens vi ventet paa Jay og da han omsider kom gikk han sjanglende mot forersetet og provde aa laase opp bilen. Des naermest lop mot han og forklarte at det var jeg som skulle kjore, og etter en bitteliten slosskamp satte jeg meg inn i forersetet og kjorte den humpete veien inn til Livingstone. Dere som har kjort med meg for vet at jeg ikke er verdens mest forsiktige sjaafor, og det var vanskelig aa ikke treffe alle hullene i veien. Des masa veldig om at vi maatte slippe av hundene hans for vi reiste til doktoren. Jeg ville gjerne at vi skulle kjore til sykehuset, men jeg kunne jo ikke veien, saa det ble hundene forst. Videre kjorte vi til doktorens hus, men huset var bekmorkt og jeg provde aa faa guttene inn i bilen igjen for aa kjore til sykehuset i stedet for. Paa dette tidspunktet var Des sin fot dekket av blod og Jay var ekstremt aggressiv og klaget paa kjoringa mi. Heldigvis var Des fornuftig nok til aa la meg kjore videre, og Jay maatte hoppe paa lasteplanet nok en gang. Vi kom ikke langt for akkurat da jeg kjorte ut av oppkjorselen dukket bilen til doktoren opp. For tredje gang takket jeg hoyere makter og Des hoppet ut av bilen og humpet mot doktoren. Jeg ropte at han fikk ta en taxi tilbake og kjorte avgaarde med bilen. Med en gang vi ankom Livingstone Backpackers ble jeg fyllt av en varm folelse om at dette var utrolig. Jeg lempet av jentene og tuslet mot baren og min kjaere Choolwe. Han spurte med et bekymret uttrykk hvorfor jeg ikke hadde svart paa melding (vi har en avtale om at hvis jeg ikke er tilbake paa Livingstone Backpackers til syv saa skal han etterlyse meg- klokka var naa halv ni). Jeg fortalte om kvelden og Jay kom bort og klappet meg paa ryggen mens han takket meg og sa at han syns kjoringa var bra. Jeg maatte le og var overlykkelig for aa kunne levere fra meg bilnokklene uten mer styr. Jay kjorte til doktoren for aa hente Des og de kom tilbake en halv time seinere. Des med aatte sting i hoyre fot. De avsluttet kvelden med en tur paa byen, jeg avsluttet med et bad i bassenget.
- T.I.A, sa Choolwe og lo. (- This is Africa.)

Sondag: Jeg vaaknet tidlig og motte Chris klokka ti. Jeg var glad da han foreslo aa ta en tur i kirken hans i stedet for aa gaa til markedet for det var saa utrolig varmt. Pluss at jeg har hatt lyst til aa se hvordan kirken er her. Jeg fikk mer enn jeg hadde forventet. Presten skreik inn i mikrofonen og ba folk komme opp ved scenen for aa faa renselse av Gud. Han ristet hodene deres og folk falt i gulvet. Det var utrolig intenst og Chris satt med hendene i vaeret nesten hele tida. Jeg folte meg en smule utilpass, men det var veldig goy aa faa komme og se. Etter en droy time i kirken gikk vi til Makuni park og spiste kjeks og not litt skygge. Klokka ble to og jeg skulle mote Tore fra Kirkens Nodhjelp for lunsj. Jeg tuslet mot motestedet og da han kom kjorte vi ut av byen mot en lodge som heter No Name. Maten var kjempegod og stedet er eid av et tysk par og det var gammeldags og stilig der. Etter lunsj kjorte vi til Waterfront i Livingstone og skulle spise is, men kelneren forklarte at det ikke kom is for paa mandag. Da ble det iskald drikke i stedet for og telefonen til Tore ringte og vi reiste for aa mote noen andre nordmenn paa en lokal pub. Tore kjenner forresten Terje Haukedal. Saa hvis du leser Irene eller Terje- jeg skulle hilse fra Tore fra Kragero som spilte i Bruse Broylers(eller noe saant). Igjen- liten verden.., men saa ulik alt hjemme.